+47 954 51 544
Markus.tanglokken@jcp.noPressekontakt
Trine (26) og Ole Otto (26) vant «Årets unge bonde»:
– Det er utrolig artig å bli sett for den jobben vi gjør, for det kreves mye for å tørre å ta sjansen og å satse.
Rekordmange stemmer i semifinalen
– disse tre er klare for finalen i Årets unge bonde
De 5888 stemmene er talt opp, og tre finalister står igjen i kampen om den prestisjetunge tittelen Årets unge bonde. Nå er det opp til en jury med landbruks- og matminister Sandra Borch i spissen å bestemme vinneren.
Etter at 928 nominasjoner ble til ti semifinalister, er det nå kun tre kandidater igjen. Nå står det mellom Marit Eggen (35), Gry-Heidi (33) og Ole Espen Honnemyr (34), og Ole Otto Grønning (26) og Trine Pedersen (26). Vinneren av konkurransen får 20.000 kroner i reisestipend, et gavekort på Felleskjøpet til en verdi av 10.000 kroner og avløser i inntil en uke, levert av Norske Landbrukstenester.
- Det har vært skyhøyt nivå, og samtlige semifinalister hadde fortjent en finaleplass. Nå sitter vi igjen med noen strålende kandidater, som alle bør ha gode vinnersjanser, sier Henrik Nordtun Gjertsen, leder i Norges Bygdeungdomslag.
For Gry-Heidi Omland Honnemyr og Ole Espen Honnemyr har ikke de siste årene vært enkle. Kun to år etter at de tok over slektsgården Frøysaa, ble Ole Espen alvorlig syk, da beinmargen døde. Han ble liggende på sykehus i cirka seks måneder, og det var lenge uklart om han ville overleve. Han fortsatte å jobbe fra sykesengen, og nå er han delvis tilbake i arbeid på gården, til tross for at han har mistet noen fingre og tær som følge av sykdommen. Ekteparet har nettopp fått barn nummer to, og planlegger nytt løsdriftsfjøs på gården. De beskrives som forbilder for den lokale ungdommen, og det er fullt kjør på gården med produksjon av melkekyr, storfe, skog og beite.
For Ole Otto Grønning har gårdslivet alltid vært en del av hverdagen. Han vokste opp på det velstelte gårdstunet på Stadsbygd, mens samboeren Trine kommer fra et småbruk som ikke var i full drift. Hun jobbet også i gårdsbarnehage, og er aktiv i Bondelaget, mens Ole Otto er aktiv i produsentlaget. I dag har paret en betydelig melkekvote, og de satser hardt. Paret er opptatt av å beholde det gammeldagse utseende på gården, men samtidig satse på et bærekraftig og framtidsrettet gårdsbruk. Som for mange andre bønder har det siste året vært tøft, men paret ser positivt på fremtiden.
Marit Eggen kalles ofte bare Operabonden. Hver sommer gjøres nemlig setra om til en operascene for noen dager, og kyrene oppkalles ofte etter kjente operakarakterer. Hun er tiende generasjon på gården Eien i Tylldalen i Nord-Østerdalen, der hun og samboeren Martin driver med produksjon av melk, kjøtt og gress, i tillegg til å drive utleie og den berømte «Opera di Setra». Hun er stolt av å drive lite, og målet er å drive på best mulig måte, ikke bli størst mulig.
Om Årets unge bonde
Årets unge bonde er en kåring i regi av av Norges Bygdeungdomslag, McDonald's Norge og Felleskjøpet Agri. Hensikten med kåringen er å finne frem til ledende unge bønder i Norge, og å inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk. Det er den trettende gangen kåringen arrangeres.
For spørsmål om Årets unge bonde kontakt Kari Wisbech på tlf 95287400, eller på mail aretsungebonde@jcp.no
Trine Pedersen og Ole Otto Grønning
Marit Eggen
Gry Heidi og Ole Espen Honnemyr
Finalistene for Årets unge bonde 2023 er klare
For fjortende gang skal Norges Bygdeungdomslag, Felleskjøpet og McDonald’s finne unge bønder som stikker seg litt ekstra ut. Vinnerne stikker av med 20.000 i reisestipend, et gavekort på Felleskjøpet til en verdi av 10.000 kroner og avløser i inntil en uke, levert av Norske Landbrukstenester.
Ti semifinalister klare for semifinalen i
Årets unge bonde
Det er Norges Bygdeungdomslag som har gått gjennom de 928 nominasjonene som kom inn. Nå gjenstår det ti fortjente kandidater i kampen om den gjeve tittelen «Årets unge bonde».
– Det har vært utrolig gøy å gå gjennom alle de gode kandidatene, og det er en glede å se hvor mange inspirerende unge bønder vi har over det ganske land, sier lederen i Norge Bygdeungdomslag, Henrik Nordtun Gjertsen.
Nå er det opp til folket å bestemme hvilke bønder som får plass i finalen. Dette avgjøres gjennom avstemming.
– Vi så et stort engasjement i nominasjonsprosessen, og håper på det samme nå som avstemmingen er åpnet. Nå er det opp til kandidatene og deres støttespillere å sørge for at venner, bekjente og andre stemmer på dem.
Semifinalistene er spredt utover det ganske land, og driver ganske så ulikt. Bøndene driver med melk, hest og kjøttproduksjon for å nevne noe.
– Vi mener kandidatene viser et bredt utvalg av de unge bøndene vi har her i landet. De driver med ulike ting, på ulike måter, men alle representerer norsk landbruk på en god måte. Enten det er gjennom opera på setra eller å være aktive i det lokale landbruksmiljøet, har årets kandidater alle gjort seg bemerket på mer enn bare en måte, sier Gjertsen.
De som til slutt står igjen med flest stemmer går til den avgjørende finalerunden. Her er det en jury med mat- og landbruksminister Sandra Borch i spissen som avgjør vinneren. Vinneren av konkurransen får 20.000 kroner i reisestipend, et gavekort på Felleskjøpet til en verdi av 10.000 kroner og avløser i inntil en uke, levert av Norske Landbrukstenester.
Dag Einar Bøtun (30)
Vestland
Produksjon: Sau, bær, økologisk frukt
På Bøtun Gard står det aldri stille. Dag Einar og forloveden Marie holder hjulene gående året rundt. Dag Einar tok over gården etter sin far da koronapandemien startet, og har klart seg gjennom to vanskelige år. En av grunnene til dette er at det ikke er noen spesialisert produksjon på gården, noe som gjør at det kommer flere arbeidstopper fordelt utover året.
Hovedproduksjonen er av sau, bær, økologisk frukt og furuskog, i tillegg til at sommerstølen leies ut på sommerstid. Produksjon av jordbær og bringebær sørger for full fart i juli og august, mens det fortsetter i september med høsting av økologiske epler, og sanking av sauer som går i beite i fjellet. Klasse 1-eplene selges som konsum, mens klasse 2-eplene brukes til produksjon av egen eplesaft. September og oktober går slag i slag, med skjæring av bringebær, høsting av epler, produksjon av eplesaft, sauesank og sending av lam til slakt.
November brukes ofte til vedlikehold, mens det i desember og januar er skogen som er arbeidsplass. Gården har store skogsområder med furu, som selges som tømmer. I februar starter jobben med å beskjære epletrærne, og klipping av sauer. Våren er som regel den travleste tiden på året, med oppbinding av bringebær, lamming, slått og sauer til fjells for å nevne noe.
I tillegg til den imponerende, varierte produksjonen, beskrives Fresvik-bonden som en energisk og morsom ressurs i lokalsamfunnet, som samarbeider godt med de andre bøndene i området. Han arrangerer også løpet Mensen Ernst, hjelper til i diverse idrettslag og er i tillegg en sterk bidragsyter på bygdas skole.
Har dere noen nyskapninger på gården?
Jeg har laget et plukkeverktøy, PicknCarry, som skal gjøre bringebærplukkingen mer effektig. Planen er å produsere den for salg før neste sesong, men det er store produksjonskostnader, så om det blir en realitet gjenstår å se. Arbeiderne mine er i falle fall svært fornøyde, og jeg er selv veldig fornøyd med plukkehastigheten til arbeiderne mine. Dette gjør også at jeg kan ha færre arbeidere på sommeren, og at hver enkelt sitter igjen med en god lønn etter seks uker med bringebærplukking. For denne oppfinnelsen ble vi nominert til Gartnerhallen innovasjonspris i 2021.
Marie Stensholt og Dag Einar Bøtun
June Steinnes (32)
Rogaland
Produksjon: Ammekyr, livkylling, sau og øvrig storfe
Med tre barn, 65 prosents stilling som helsefagarbeider og egen neglesalong på gården kan man trygt si at June har mange jern i ilden. Sammen med mannen Runar tok hun over sistnevntes barndomsgård i 13. Her måtte de starte helt på nytt, etter at det ikke hadde vært drift de siste 15 årene.
Paret startet med et kyllinghus på 1250 kvadratmeter, og fylte på med sau og ammekyr etter hvert som de fikset opp fjøs og løe. Sommeren 2021 åpnet de butikk, Steinnes Gard, der de selger kjøtt fra egen gård. I samarbeid med kokk Frode Selvaag produserte de «Finnøy-burgeren», som ble lansert under fjorårets tomatfestival. Burgeren ble en stor suksess, og i år stilte de også med Finnøypølse med soltørket tomat.
Familien driver etter ett enkelt prinsipp: Dyrene skal ha det så bra som mulig, så vel inne som ute på beite. De legger mye arbeid og prestisje i å drive bærekraftig, og barna i familien er også sterkt involvert, slik at de skal få opplæring i landbruket, og hva som skal til for at dyrenes trives. Her er hele familien i sving. Datteren på 15 hjelper til med matlaging og husarbeid, mens guttene på ti og åtte er med på gårdsarbeidet.
Har dere noen nyskapninger på gården?
Per i dag driver vi ganske gammeldags, men det synes vi er litt kult også. Den gamle Masseyen er for eksempel i flittig bruk, men ting varer ikke evig og det krever mye vedlikehold, så drømmen er et nytt fjøs på sikt.
Vi har startet prosessen med solceller på kyllinghuset slik at vi blir selvforsynte med strøm.
Hva tenker dere om fremtiden som gårdbrukere?
Min mann og jeg var ikke flinke på skolen, og slet med lese- og skrivevansker. Våre barn gjør dessverre det samme, men når vi jobber sammen ute lærer vi barna våre så mye mer enn gjennom bøker og tekster. Barna får kommet tett innpå dyra og lære hvordan de skal stelles og passes på. Vi vil utvikle gården slik at barna en dag kan ta over driften.
Jeg håper at en av oss kan ha gården som fulltidsjobb en dag i framtiden, men i dag jobber begge utenom. Jeg kan gå fra å ta runden i kyllinghuset til å fikse negler kun minutter etterpå. Dette kaller vi variert arbeid.
June Steinnes
Karl Johan Skotheimsvik (27)
Møre og Romsdal
Produksjon: Ammekyr og øvrig storfe
Til tross for sin unge alder bestemte Karl Johan seg allerede som 24-åring for å kjøpe et gårdsbruk som kom for salg rett ved der han vokste opp. Før det hadde han flere år som avløser bak seg, men drømmen var alltid å drive egen gård. Her måtte han starte fra scratch, men til tross for tøffe tider for bøndene har han holdt motet oppe og satset.
Karl Johan startet raskt med å få dyr i fjøset – først okser, så etter hvert ammedyr. Han har også satt opp gjerde for beite til dyrene over et større område. Han har også et påbygg med løsdrift til ammedyra. I dag har han 70 okser og 22 ammekyr på gården. Karl Johan er en bonde som bryr seg om jorda og beite, og tenker langsiktig i måten han gjør ting på.
Har du noen nyskapninger på gården?
Jeg kjører en Claas 470 med full GPS for å kunne gjøre oppgavene med sprøyting og gjødsling mer nøyaktig og til rett tid. Dette gjør jeg for å spare tid og penger.
Hva tenker du om fremtiden som bonde?
Jeg jobber i dag som landbruksmekaniker på fulltid, og har et håp om at vi vi i fremtiden skal kunne utvide produksjonen så det er mulig å leve av gårdsdriften. Håpet på sikt er et nytt, moderne fjøs og melkeproduksjon i en moderat skala.
Ida Johnsen (32) og Sindre Borch (32)
Troms og Finnmark
Produksjon: Sau, verpehøner
Sindre tok over gården sammen med tvillingbroren, men driver den nå sammen med samboeren Ida. Begge er oppvokst på sauebruk, og brenner for livet på gården. Sindre er utdannet agronom, mens Ida er sykepleier, noe hun også jobbet som inntil for to år siden.
På gårdsbruket i Jøvik i Ullsfjorden i Troms er det langt både til nærmeste bonde og nærmeste by, men omgivelsene er det ingen ting å utsette på. Paret jobber fulltid på gården, som huser 350 sauer og 7500 verpehøner. I tillegg har de avløser under lammingen, og får hjelp av foreldrene til Sindre når det trengs.
Sauefjøset på gården er bygget på i flere omganger, og den største oppgraderingen ble gjort i 2017. De plukkslakter lam, og streber alltid etter høyt rospoeng hos Nortura, og følger alle krav dette innebærer. De siste sju årene har gården mottatt rospremie fra Nortura, og i fjor ble de uoffisielt kåret til den nest beste lammeprodusenten blant de som leverte over 250 lam til Nortura. Sindre og Ida leverer om lag 600 slaktelam hvert år. Hvert år kårer de også flere værlam som selges videre. På gården har de lettvint fôring av dyrene ved å kjøre ut fôr med minilaster. I tillegg til sauene leverer de frittgående hønene tre tonn egg i uken.
Paret er det siste gårdsbruket i området, men til tross for at det er tre mil til nærmeste nabogård har de ingen planer om å gi opp. Derimot drifter de slotteareal og innkjøring og utkjøring av beitedyr innen 15 kilometer. Dette krever mye, da veiene i området er fryktelig dårlige. På vinterstid er veien ofte stengt grunnet ras eller rasfare, noe som skaper utfordringer for henting av eggene, men også fôrlevering. Likevel har det unge paret altså ingen planer om å gi opp.
Trine Pedersen (26) og Ole Otto Grønning (26)
Trøndelag
Produksjon: Melkekyr og storfe
Ole Otto er den fødte bonde, og gårdslivet har alltid vært en del av hverdagen. Han vokste opp på det velstelte gårdstunet på Stadsbygd, mens samboeren Trine kommer fra et småbruk som ikke var i full drift. Hun kommer også fra en slekt med bønder, og ble tidlig fascinert av gårdslivet. Hun er også aktiv kommunepolitiker, og sitter i kommunestyret i Indre Fosen for Senterpartiet, i tillegg til jobb i gårdsbarnehage.
Ole Otto jobbet i Fjøssystemer før han tok over gården hjemme på Stadsbygd. I dag har de en betydelig melkekvote. Paret satser hardt, og ved hjelp av familie, venner og egeninnsats fikk paret nylig opp et nytt fjøs med robot til 9,5 millioner kroner.
Hvordan ser dere på framtiden som gårdbrukere?
Vi er opptatte av å beholde det gammeldagse utseende på gården, men samtidig satse på et bærekraftig og framtidsrettet gårdsbruk. Som for andre bønder har det siste året vært økonomisk tøft, da det har vært en stor prisvekst på alle innsatsfaktorer. Dette har ført til at vi har måttet bli enda nøyere med forbruket, og effektivisere driften, men vi ser positivt på fremtiden!
Gry Heidi og Ole Espen Honnemyr (34)
Agder
Produksjon: Melkekyr, øvrig storfe, korn og beite
Ole Espen er bonden som ikke ville gi opp. Sammen med kona Gry tok han over slektsgården Frøysaa, men etter bare to år med gårdsdrift ble han alvorlig syk, da beinmargen døde som følge av et virus. Ole Espen ble liggende på sykehus i over seks måneder, og det var lenge uklart om han kom til å overleve. Mens han var gjennom flere transplantasjoner, og inn og ut av koma, holdt han fast på at han skulle fortsette som bonde, og han fulgte blant annet med på brunst i fjøset via webkamera fra sykesengen på Ahus. Tegningene til nytt fjøs ble gjennomgått med venner via Teams mens han lå i isolasjon.
I dag er Ole Espen delvis tilbake, til tross for at han har mistet noen fingre og tær som følge av sykdommen, og det er virkelig aktivitet på gården. I tillegg til at ekteparet venter barn nummer to, planlegger de også et nytt løsdriftsfjøs på gården. I tillegg tar de inn lokale ungdommer som avløsere, og de beskrives som forbilder for den lokale ungdommen. Ole Espen er også leder av Iveland Bondelag.
Hvordan ser dere på fremtiden som gårdbrukere?
Vi planlegger å bygge ny driftsbygning til melkekyr. Det er helt uaktuelt å slutte med melk, og vi tror ikke det går av moten å spise mat. Vi er stolte samvirkebønder!
Sandra (32) og Thomas Fallmyr (33)
Nordland
Produksjon: Gris
I den lille kommunen Gildeskål i Nordland holder ekteparet Sandra og Thomas til. I tillegg til at Thomas jobber i Nordsjøen, og Sandra som veterinær, driver de Thomas sin familiegård på idylliske Jelstad. Paret har også to små døtre, på henholdsvis ett og tre år. Gårdsbruket består av en todelt drift, med gris i en del av fjøset, og et båsfjøs som skal bygges om til oksefjøs i den andre delen. I 2019 bygde paret et nytt, toppmoderne løsdriftsfjøs til melkekyrne sine.
I forkant av byggingen reiste de rundt og snakket med andre om deres erfaringer. Resultatet ble et fjøs med alle tenkelige tekniske finesser: Full kjeller under hele husdyrrommet, fullfôrblander og bandfôring, skraperobot, og automatisert kalvefôring med både melk og kraftfôr. I tillegg har de en ny fôrsentral. I 2021 fikk paret godkjent en avslokse hos Geno, noe de synes er veldig stas.
Har dere noen nyskapninger på gården?
Vi har laget en anordning som er litt utenom det vanlige til håndtering av husdyrsgjødsel. Vi har nyfjøset liggende høyere i terrenget enn det gamle gårdstunet, og har derfor laget et tapperør fra kjelleren i nyfjøset som benytter fallhøyden til å fylle møkkvogna. Røret er utstyrt med aktuator og fjernstyring, slik at vi kan kjøre med flere møkkvogner samtidig, og regulere fylling med en fjernkontroll fra traktorsetet. Vi frigjør da en traktor som ellers ville stått på en pumpe. Dette er et godt tiltak for miljøet, og for å effektivisere håndteringen av husdyrsgjødsel i en kort nord-norsk sesong.
I nyfjøset har vi også laget et fjøsloft som vi kan bruke som utleielokale. Her har vi hatt besøk av blant annet familier, barnehage, skole, og ideelle organisasjoner. Vi er levende opptatt av folkeopplysning, og at folk skal vite hvor maten kommer fra.
Hvordan ser dere på fremtiden som gårdbrukere?
Vi ser lyst på fremtiden. Vi er fremdeles unge, og har investert mye tid og penger i livet vårt her på gården. Per i dag har vi to små barn, men vi utelukker ikke at det blir flere. Gården er arbeidsplass for kårfolket og oss selv (i tillegg til at begge jobber 100 prosent i andre stillinger og har andre verv). Heldigvis hjelper en yngre bror mye til i driften, og vi har i tillegg en dreng som hjelper til med det daglige arbeidet. Oldeforeldrene til barna bor i kårboligen, og er faste barnepassere under fjøsstellet.
Bruket er en fulltidsjobb for oss selv og flere til. Per i dag har vi kårfolket og yngre bror i lønnet arbeid, og tar ikke ut noe fra driften selv. Det er jo bare to år siden nyfjøset stod ferdig, så vi håper på mer positive tall i regnskapet fremover. Målet er at Thomas på sikt skal slutte i jobben i Nordsjøen.
I en kommune med stadig mindre jordbruk, ser vi virkelig verdien av å holde kulturlandskapet i hevd, og at det går beitedyr ute om sommeren. Vi motiveres også av å se jentene våre vokse opp i trygge, landlige omgivelser i nærheten av dyr og natur.
David Hektner (29)
Viken
Produksjon: Melkekyr, øvrig storfe, korn og beite
29 år gamle David er pappa til to gutter, på snart tre og ett år. Han beskrives som en blid og hyggelig sjef, som inkluderer andre i arbeidsoppgavene og gladelig lærer bort.
På gården driver han med melkekyr, i tillegg til å fôre opp dyr for slakt. David driver også Stall Hektner med 30 hester, og har store jorder. Gården har også avtaler med skoler, slik at barn som sliter litt kommer for å jobbe enten i stallen eller fjøset tre dager i uken. David brenner for at gården skal være et sted der folk kjenner tilhørighet, mestring og glede.
Nytt av året er at gården har fått godkjent å bygge kafé og gårdutsalg i forbindelse med bygging av ny låvebro. Her ønsker de at folk fra nærmiljøet skal samles for den gode samtalen, i tillegg til at det skal selges egne produkter fra gården, i første omgang melk.
Har dere noen nyskapninger på gården?
Vi har de siste årene begynt med MC-kompostering av hestemøkk. Dette er en forholdsvis ny kompostmetode i Norge, som tar bedre vare på mikrolivet i massen og hindrer karbontap. Her ønsker vi å lære mer.
Hvordan ser dere på framtiden som gårdbrukere?
Vi har mange drømmer og tanker om fremtiden. Matproduksjon blir stadig viktigere i en urolig verden, og vi vil fortsette å gjøre det vi kan for å produsere mat på en mest mulig bærekraftig måte. I tillegg vil vi fortsette arbeidet med barn og unge, og også forsøke å gjøre gården mer tilgjengelig for lokalsamfunnet. Vi vil satse videre på melkeproduksjon og vi planleggerå bygge nytt fjøs.
En viktig del av vår visjon er å utvikle driften steg for steg, og bygge et team som sammen driver gården. Jeg driver gården på fulltid, i tillegg til at jeg har en liten stilling som pastor i Filadelfiakriken i Rælingen. Dette hadde aldri gått om det ikke hadde vært for at vi allerede er et lite team som drifter gården sammen, men dette vil vi utvikle og bygge på sikt.
Lars (26) og Ragnhild Mangelrød (30)
Vestfold og Telemark
Produksjon: Melkekyr, ammeekyr, øvrig storfe, hest og ammegeit
På slektsgården Holoa, der Lars er født og oppvokst, holder Lars og Ragnhild til. Ekteparet er blant få melkebønder i Larvik, og duoen satser hardt. I tillegg til melkekyrne har de valgt å satse på både geit og fjordhest.
I tillegg til det hektiske arbeidet på gården, sitter Lars i styret i Vestfold Fjordhestlag og er med i utstillingskomiteen på Jarlsberg, i tillegg til å være valgt inn i arbeidsutvalget i produsentlaget for Tine Vestfold, der han er Geno-kontakt. Ragnhild er styremedlem i Hedrum Bondelag og ansvarlig for årets Åpen Gård på Hedrum Bygdetun. Hun er også med i Fjordhestlaget, i tillegg til å være aktiv i barn- og ungdomsarbeidet på det lokale bedehuset. Når man legger til at de venter barn, er det ikke tvil om at dette er et par med mange jern i ilden. Begge har fagbrev i hestefag, mens Lars også er voksenagronom fra Melsom vgs.
Ekteparet er lidenskapelig opptatt av å drive bærekraftig på det lille, familiedrevne gårdsbruket. Derfor prøver de å utnytte alle små lapper i deres område som ikke kan brukes til grønnsaker og korn. Her bidrar boergeitene godt, som rydder på beitet og bidrar til mautaken. I tillegg til geiter og kyr, finner man også verpehøner, kaniner, griser og katt på gården. Det hører også et kulturhistorisk laksefiske til gården, som drives i sommermånedene.
Har dere noen nyskapninger på gården?
Vi utforsker og tester ulike løsninger for oppforing av kalv, ved å bruke ammetanter/ammekyr som adopterer en bonuskalv. Slik skal så mange som mulig av kalvene vokse opp med en «mor» og i flokk, også innkjøpt kalv. Dette er fordi vi vil øke dyrevelferden, og fordi vi prøver å finne gode og effektive måter å gjøre dette på.
Ny teknologi skorter det på, da vi står overfor en stor investering og ombygging fra båsfjøs til løsdrift. Dette er noe vi ønsker å satse på, og vi håper at regnestykket vil vise at dette er mulig å gjennomføre.
Hva tenker dere om fremtiden som gårdbrukere?
Per dags dato er dette en fulltidsjobb for Lars og faren, men ikke for Ragnhild, som har to jobber i tillegg til gården. Vi venter vårt første barn, så med mye manuelt arbeid som ikke egner seg når en er gravid i 7. måned har Ragnhild tatt seg av mye av det administrative. Fremtiden er spennende, men utfordrende, da vi må vite at det er lønnsomt for at vi skal kunne satse videre på det vi mener er verdens beste, og et av de viktigste, yrkene.
Marit Eggen (35)
Innlandet
Produksjon: Hest, melkekyr og storfe
Marit er tiende generasjon på gården Eien i Tylldalen i Nord-Østerdalen, men det var langt fra gitt at hun skulle følge i sine forfedres fotspor. Hun sier tvert imot at «hun virkelig prøvde å bli noe annet», noe som understrekes av at hun har to bachelorgrader, i tillegg til å ha jobbet blant annet på sykehjem og som turistguide, for å nevne noe.
Bondekarrieren startet i Finnmark i 2014, da en ekskjæreste spurte om hun kom til å ta over gården til foreldrene eller ikke. Svaret ble at det skulle hun. Nå har hun og samboeren Martin 16 kyr på gården, i tillegg til jobber som henholdsvis elektriker og på landbrukskontoret for Tynset og Alvdal på kommune. Planen på sikt er å utvide gårdsdriften til å drive mer med kjøttproduksjon og også geiter.
I nærmiljøet er hun kjent som en som alltid er positiv, sprudlende, seriøs og faglig dyktig. I tillegg er hun opptatt av dyrevelferd, klima og miljø, og bærekraft i produksjonen.
Marit kommer fra en kulturinteressert familie, og broren hennes er operasanger og operasjef ved Opera Trøndelag. Opera er ikke helt fremmed for Marit heller, som hvert år avholder «Opera di Setra», gårdens helt egne operaoppsetning. I år ble det satt ny rekord med hele 2000 publikummere fordelt over fire kvelder. Seterfjøset brukes som operascene og sæterlia til amfi, mens det serveres lokal bakst og kaffe. Alle kalvene som blir født oppkalles etter årets opera, noe som har resultert i blant annet kalvene Max Detweiler og Kaptein Georg von Trapp.
Mari sier selv at hun satser stort på å være liten. Her er ikke ambisjonene å bygge stort, men å drive lite på best mulig måte. Slik kan hun også sikre dyrevelferden på best mulig måte, noe hun virkelig brenner for. I det nye fjøset som er under bygging, får kyrne stor velferdsavdeling, og kan gå ut og inn som de vil. Det kommer også melkerobot. Marit er også lidenskapelig opptatt av klima, og har som mål å få ned utslippene fremover. Målet på sikt er å bli økologisk.
Hun jobber også aktivt for at det skal legges bedre til rette for kvinner i landbruket, og har både stilt opp i Nationen og i podcast for å tydeliggjøre hvor vanskelig det er for kvinner å være gårdbruker.
Målet med gårdsdriften er på sikt å få råd til avløser og kunne nyte det gode liv på gården.
Har dere noen nyskapninger på gården?
Ny teknologi er det dårlig med. Her er fjøset fra 1960 og utstyret passe utslitt, men vi er i gang med å bygge på og bygge om fjøset. Den nyeste investeringen er refraktometer for å måle råmelka.
Det som skiller oss fra andre er at vi kombinerer ku og kultur for å skape gode opplevelser for folk, samtidig som vi pleier kulturlandskapet og produserer mat. Det er færre og færre som vet hvor maten kommer fra, og ved å ha opera på seteren når vi ut til en helt ny gruppe mennesker.
Hva tenker du om fremtiden som gårdbruker?
Jeg er positiv pessimist, både med tanke på fremtiden som gårdbruker, og med tanke på fremtiden til norsk landbruk. Skuta må snu og økonomien må opp, hvis ikke vil vi få et ras av nedlagte gårder, men jeg har trua på at det snur og har valgt å saatse.
Jeg mener at Norge trenger små og mellomstore gårder som min i fremtiden. Landbruket er hjørnesteinen i mange lokalsamfunn, og har stor verdiskapning. Det er ikke alltid slik at det vi holder på med i dag vil være gode løsninger i framtiden, og da trenger vi mangfold.
Målet er at jeg skal kunne slutte i jobben, og ha hele arbeidshverdagen min på gården. Vi har planer om eget ysteri og å omsette kjøttet direkte til forbruker. Neste år har vi planer om å få geiter som skal pleie kulturlandskapet og ta imot operaturistene. I tillegg står utegris, høner, esler og flere hester på ønskelista. Operaen skal videreutvikles og overnattingstilbudet på eiendommen økes.
Kalle Skotheimsvik
Sindre Borch
Trine Pedersen og Ole Otto Grønning
Gry Heidi og Ole Espen Honnemyr
Sandra Holte Fallmyr og Thomas Busch Fallmyr
David Hektner
Lars Mangelrød og Rangnhild Manglerød
Marit Eggen
Disse er klare for finalen i Årets unge bonde: – Vi sitter igjen med noen fantastiske kandidater
For fjortende gang skal Norges Bygdeungdomslag, Felleskjøpet og McDonald’s finne «Årets unge bonde». Etter en lengre nominasjonsperiode og en semifinale der publikum har kunnet stemme over ti nøye utvalgte bønder, står det nå tre kandidater igjen i finalen.
Vi sitter igjen med noen helt fantastiske kandidater, og det blir noen veldig spennende jurymøter der vi skal bestemme hvem som stikker av prisen, sier leder i Norges bygdeungdomslag og jurymedlem, Henrik Nordtun Gjertsen.
I finalen står parene Birger Gikling Ingeborgvik (23) og Marthe Holthe Sirivik (22), Henrik Møyland (27) og Synnøve Aske (28), og Marthe Bogstad (33).
"Det var selvsagt veldig stas å få beskjeden. Vi var spente, og etter å ha lest om de andre semifinalistene har vi inntrykk av at alle er veldig flinke og gode på sin drift. Det har vært veldig artig og inspirerende å lese om de andre også, sier Gikling Ingeborgvik og Holthe Sirivik."
"Det betyr veldig mye å være i finalen, og det gir en inspirasjonsboost å komme til finalen. Det er veldig kjekt at så mange har lagt merke til oss, og gitt oss sin stemme."
For Møyland og Aske kom finaleplassen som en overraskelse.
"Det var veldig hyggelig å få beskjeden, og vi er utrolig takknemlige for alle som har stemt på oss. Vi hadde ikke trodd vi skulle komme så langt. Det å være blant de ti semifinalistene var en ære i seg selv. Hjertelig takk til alle som har stemt på oss!"
"Å komme så langt betyr utrolig mye for oss. Vi legger ned mye arbeid og ressurser hver dag for at det skal gå bra med dyrene og driften på gården. Finaleplassen gjør arbeidsdagen og fremtiden enda litt mer meningsfull og givende, slår de fast."
Også Bogstad må innrømme at finaleplassen kom overraskende på.
"Det føles litt uvirkelig, jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gå videre. Jeg ble veldig glad og stolt da jeg fikk beskjeden!"
"Det betyr mye. Å sette fokus på yngre bønder er kjempeviktig! Vi fortjener å jamstilles økonomisk med resten av samfunnet og hvis denne kåringen kan hjelpe med å sette fokus til dette, vil jeg absolutt være med å bidra, avslutter hun."
Den eller de som til slutt stikker av med tittelen vinner i tillegg til heder og ære 20.000 kroner i reisestipend, et gavekort fra Felleskjøpet til en verdi av 10.000 kroner og avløser i inntil en uke, levert av Norske Landbrukstenester. Det er en jury med landbruksminister Geir Pollestad (Sp) i spissen som velger vinner, som utropes under Dyrsku’n i september.
Elisabeth Berg (22) og Hans Martin Landstad (24)
Trøndelag
Elisabeth og Hans Martin driver en gård der de produserer 2100 slaktegris i året, ca. 100 tonn korn, samt gress. Det som skiller deres gård og bruk fra andre er at de begynte å drive familiegården i en svært ung alder, 20 og 22 år. I 2020 døde faren til Hans Martin brått av hjerteinfarkt, og de måtte raskt overta driften. Det ble en svært brå start på livet som gårdbrukere for paret da de begge studerte i Hamar på dette tidspunktet.
På grunn av Covid-19 ble studiene deres nettbaserte, og de kunne dermed flytte hjem for å forpakte gården. På det tidspunktet var det kun produksjon av korn og gras på gården. Da de tok over var gården i god stand, og de hadde muligheten til å utvikle den videre.
De bestemte seg tidlig for å satse på svineproduksjon og begynte planleggingen av et nytt grisefjøs i 2021. I 2022 sto det nye slaktegrisfjøset ferdig, med plass til 600 gris fordelt på fire avdelinger, med konkrete planer om videre utvidelse.
På gården har de også implementert flere teknologiske nyvinninger, inkludert et fullautomatisert fjøs med våtfôringsanlegg, etetidsstyring i alle fôrtroer for å kontinuerlig tilpasse mengden fôr etter grisens behov, ventilasjonsanlegg med smartlæring, gulvvarme i alle avdelinger og alarmsystem på ventilasjon og fôringsanlegg.
De er også medlemmer av Børgin Maskinlag SA, noe som gir dem tilgang på nye maskiner i korn- og grasproduksjon. De bruker avansert utstyr som en 21 meter bred åkersprøyte med seksjonskontroll og GPS, N-sensor for variabel tildeling av plantevernmiddel og mineralgjødsel, samt en ny tresker som automatisk justerer renseverket og kjørehastigheten etter avlingsnivå.
Elisabeth og Hans Martin ser lyst på fremtiden som bønder, og det er en livsstil de trives veldig godt med. De ønsker å satse videre og utvikle gårdsdriften enda mer i årene framover. De ble nylig foreldre for første gang, og de ønsker å gi sønnen sin en oppvekst tett på dyr og natur.
Det unge paret er gode forbilder, uredde for å teste ut ny teknologi, de setter dyrevelferd svært høyt, og de inviterer alle som ønsker det, til å være med dem i fjøset.
Bendik Nikolaisen (25)
Agder
Bendik Nikolaisen er en engasjert og ambisiøs ung bonde som driver Vrå Gård i Holum. Han overtok gården i 2020 etter sin onkel, som ikke hadde egne barn. Som fjerde generasjon for å videreføre gården, hadde Bendik klare planer for fremtiden. Han produserer hovedsakelig melk med en kvote på 250 000 liter, samtidig som han også forer opp andre dyr.
Et av hovedmålene til Bendik etter å ha overtatt gården, var å forbedre levekårene for dyrene. Han ønsket å innføre en velferdsavdeling og en avdeling for ungdyr, i tillegg til å utvide og modernisere fjøset for å gjøre arbeidsdagene mer effektive. For å oppnå dette investerte han blant annet i en melkerobot, som ble installert på gården i begynnelsen av 2023. Denne investeringen har spart Bendik rundt fire timer daglig, som tidligere gikk med til manuell melking.
Gjennom moderniseringen av gården har Bendik også investert i en utvidelse av fjøset. Han har planer om å implementere Nofence-teknologi for kvigene, og installere solceller på fjøset for å redusere energiforbruket. Den unge bonden tror på det å kombinere det beste fra det tradisjonelle landbruket med det moderne, for på den måten å skape en god balanse.
Å være bonde er en livsstil som Bendik trives utrolig godt med. Han er dedikert til å drive gården på en bærekraftig måte, og han legger stor vekt på både dyrevelferd og produksjon av mat av høy kvalitet. Det kan være krevende og innebære lange arbeidsdager, men Bendik motiveres av å kunne levere sunn og god mat til befolkningen i Norge. Selv om Bendik er den som har gården som sitt levebrød, er hans samboer Johanne til uvurderlig hjelp på gården.
Bendik er åpen for råd og tips fra andre, samtidig som han ikke er redd for å gå sine egne veier, og ta selvstendige avgjørelser når det gjelder driftsmetoder. Han er takknemlig for støtten han får fra familie og venner, som gjør det mulig for ham å leve ut drømmen sin.
Hverdagen til Bendik som bonde handler om å sikre at dyrene hans har det bra, slik at han kan produsere sunn og næringsrik mat av høy kvalitet, samtidig som han kan opprettholde et godt familieliv og relasjoner til familie og venner. Selv om han allerede har oppnådd mye siden han overtok gården, stopper ikke planene her. Han har fortsatt mange planer og endringer han ønsker å gjennomføre for å forbedre dyrenes trivsel og sine egne arbeidsforhold.
Anders Gåsemyr (25)
Vestland
Anders er en imponerende ung bonde. Han har en mangfoldig produksjon på gården sin, med melkekvote på 540 000 liter melk, og en liten avdeling med ammekyr bestående av 15 voksne dyr. Det som skiller Anders' gårdsbruk fra mange andre, er beliggenheten. Med høye fjell og en vakker utsikt ved foten av Eggenipa, er gården helt unik.
Anders har alltid hatt en drøm om å bli bonde, og han har jobbet hardt for å realisere den drømmen. Etter å ha tatt over familiegården på Gåsemyr i en alder av bare 19 år, har han bygget opp et nytt ungdyr- og oksefjøs med enorm egeninnsats. I 2020 bestemte han seg for å bli fulltidsbonde, og meldte seg også på fagskoleutdanningen i Mjølkeproduksjon med robotteknologi, der han oppnådde gode resultater og tilegnet seg mye ny kunnskap.
Dyrevelferd og dyrehelse er noe Anders brenner for, og han hadde en frisk og god besetning på gården før tragedien rammet i oktober 2022. En brann ødela fjøset, og familien mistet hele livsverket sitt. Til tross for denne store motgangen ga ikke Anders opp. Med støtte fra familie og venner begynte han arbeidet med å bygge fjøset opp igjen. Etter mye hardt arbeid, møter, planlegging og frustrasjon, er Anders nå i gang med gravingen av en ny tomt.
Planen er å få opp et nytt fleksibelt fjøs med moderne teknologi innen slutten av 2023. Selv om økonomien i landbruket er krevende og arbeidsmengden er ekstrem, har Anders troen på fremtiden. Han mener det er viktig at bøndene er positive og jobber for å få forbrukerne til å forstå deres ståsted.
Anders er kjent som et arbeidsjern, med et stort hjerte for landbruket. Han tør å satse på nytt, selv i en tid der bøndene opplever utfordringer, og han gir seg ikke før han når målene sine. I tillegg er han en person som blir verdsatt av alle rundt ham.
Eli Almaas (25) og Håkon Wolden Bruset (26)
Innlandet
Eli og Håkon er et par med stort pågangsmot, ståpå-vilje, og engasjement for landbruket. De valgte å satse på landbruket allerede i starten av 20-årene da de flyttet til Lesja, en liten bygd øverst i Gudbrandsdalen. Selv om de startet smått, har de vist en imponerende evne til å tilpasse seg og å håndtere utfordringer.
I 2018 kjøpte de sin første gård og begynte med okser og noen kviger. Senere samme år startet de også med melkeproduksjon. Imidlertid ble de konfrontert med nye krav og behov som kom raskere enn de hadde regnet med. Etter mye tankevirksomhet og sene kvelder foran PC-en, bestemte de seg for å bygge ut fjøset for å konvertere det til løsdrift, og å fortsette med melkeproduksjonen.
I 2022 kom de i kontakt med en person som ønsket å selge gården sin med enda bedre forhold, og i juni 2022 tok de med seg flyttelasset og flyttet inn. Gården er større og bedre egnet for å drive landbruk på lang sikt.
Håkon og Eli driver gården på en ganske tradisjonell måte. De bruker semin på storfe og legger vekt på å produsere best mulig grovfôr og utnytte jorda de har til disposisjon på best mulig måte. De ønsker å bli flinkere på utmarksbeiting, da vegetasjonen har begynt å gro igjen rundt dem. I fremtiden håper de å kunne ta i bruk mer presisjonsverktøy for grovfôrproduksjon. Paret er jobber kontinuerlig med dyrevelferd, noe som virkelig opptar dem.
Håkon og Eli ser positivt på fremtiden som bønder. De mener at jobben deres er viktig og givende, selv om det kan være krevende til tider. De erkjenner at matproduksjon er avgjørende, spesielt når krig og pandemier herjer. Selv om de ikke har oppnådd stor økonomisk gevinst, tror de at det er viktig å opprettholde presset mot regjeringen og Stortinget for å sikre at flest mulig fortsetter med landbruket, og at nye generasjoner vil følge etter.
Håkon og Eli har bevist at det er mulig å bli bonde selv om man ikke kommer fra en gård. De er gode forbilder for den lokale ungdommen, og viser at det er mulig å kjøpe seg en gård og bli bonde hvis man har vilje og pågangsmot.
Henrik Møyland (27) og Synnøve Aske (28)
Vestfold og Telemark
Med lidenskap for landbruk og et sterkt ønske om å kunne leve av gården, driver Henrik og Synnøve Stigen gård i Andebu. Gården har gjennomgått store oppgraderinger de siste årene, etter at Henrik overtok som 22-åring.
Tidligere var det hovedsakelig kornproduksjon og et lite gårdsutsalg for egg, men de har nå utvidet virksomheten betydelig. I 2022 bygget de en ny gårdsbutikk som en utvidelse av låven. Butikken har fokus på salg av egg fra egne høner, samt lokale og norskproduserte varer direkte fra bonden. Gårdsbutikken er under stadig utvikling, og de legger stor vekt på å tilby et bredt utvalg av lokale produkter til kundene.
På gården har det også vært en betydelig oppgradering. Et nytt hønsehus med frilandshøns har blitt etablert for å forbedre driftsforholdene. I tillegg har de startet med soyafritt fôr til hønene, noe de forsøker for første gang. Videre planlegger de å bygge et nytt korntørkeanlegg, å gjøre om en eksisterende bygning til et kjølelager for epler, samt et produksjonslokale for videreforedling av egne råvarer til salg i gårdsbutikken. Gården har også vært vertskap for Åpen gård-arrangement i samarbeid med Andebu Bondelag, og en åpen dag i egen regi. Arrangementene har vært svært populære og godt besøkt.
Henrik og Synnøve ser positivt på fremtiden som bønder og har store ambisjoner for gården. Selv om de per dags dato må ha jobber utenom gården, har de investert mye tid og ressurser siden de tok over for fem år siden.
De jobber hardt for å opprettholde en jevn produksjon og for å sikre en stabil økonomi. Målet deres er å kunne leve av gården og dens ressurser. De er unge, motiverte og nytenkende innenfor landbruket, samtidig som de verdsetter tradisjonelt landbruk. Gjennom å bygge opp gården og å fremme norsk matproduksjon og landbruk, ønsker de å bidra til å opprettholde viktige verdier i samfunnet.
Anders Kommedal (30)
Rogaland
Anders er en ung bonde på 30 år som driver en kombinert-gård med gris og ku i Frafjord. På gården produserer han ca. 1350 slaktegris per år, han har en melkeproduksjon på 320 000 liter, og kjøttproduksjon av storfe på omtrent 20 tonn årlig. Han benytter også 450 mål med gress til beiting og dyrking.
Det som skiller Anders' gård fra andre, er den enorme innsatsen som er lagt ned gjennom generasjoner for å forme den til det den er i dag. Gården har vært drevet som en kombinert melke- og grisegård over flere år, og generasjoner. Gården i Frafjord, en lokalisasjon som ikke nødvendigvis er det enkleste stedet å drive på, med utfordrende landskap og fjellformasjoner, krever mye arbeid for å få gode avlinger. Generasjonene har vært nødt til å være kreative og langsiktige i sin tilnærming. Anders har allerede drevet gården i 6 år og har vist stor arbeidsglede, utholdenhet og dedikasjon. Han har gjort betydelige investeringer for å drive gården på en hensiktsmessig og bærekraftig måte, og det har resultert i en vellykket drift.
I 2018 ferdigstilte han et nytt kufjøs med plass til 150 dyr og melkegrav. Han har også byggetet nytt bolighus med tilhørende garasje. I 2022 fullførte han byggingen av et nytt grisefjøs/påbygg med plass til 60 årspurker. Han har også dyrket opp beite og jord jevnt over. I tillegg til gårdsdrift har Anders etablert en liten maskinstasjon der han hjelper andre bønder med slåing av gress og pressing.
Når det gjelder fremtiden som bonde, erkjenner Anders at det kan bli krevende med tanke på dagens politikk og økonomi. Han mener det er viktig å fokusere på det norske landbruket og inkludere og informere den norske befolkningen om betydningen av norskprodusert mat. Han oppfordrer forbrukerne til å støtte og fremme norsk landbruk.
Georg (21) og Karstein (23) Kristiansen
Nordland
Georg (21) og Karstein (23) Kristiansen er to hardtarbeidende brødre som driver gården sin med kjærlighet og dedikasjon, for å holde liv i norsk landbruk. Gården deres har gjennomgått en bemerkelsesverdig utvikling, og dyrenes helse står høyt i fokus for dem. De har kjøttproduksjon med rundt 400 vinterfôra sau fordelt på to driftsbygninger, som de stadig jobber med å utvikle videre. For å utvide og styrke gården ytterligere, har de nå også tatt opp okser i driften. Per dags dato, har brødreparet også 30 storfe, og de kjøper inn kalver som de forer opp til rundt 18 måneders alder.
En imponerende egenskap ved brødrene Kristiansen er deres engasjement for å utnytte beiteressursene i nærområdet. De har 100 sauer som beiter i utmarken i Brenna, som ligger omtrent en times kjøretur unna gården. For å følge med på sauene i utmarken og sørge for at de holder seg i riktig område, bruker de sporingsbjeller fra Telespor som er festet på sauene. Dette viser deres omsorg og ansvar for dyrene og naturen rundt dem.
Gården deres er ikke begrenset til enkelte produksjoner eller driftsbygninger. De har også utvidet sitt virkeområde ved å leie jord som er langt unna på grunn av mangel på dyrket mark, både på gården og i nærområdet. Dette har vært en utfordring som de aktivt
håndterer for å opprettholde og styrke sin produksjon av grovfôr. Gjennom dedikert innsats med nydyrking i Jendalen, i nærheten av gården, har de allerede fullført rundt 30 mål og har ytterligere 30 mål som er godkjent og klare til bruk. For å håndtere slike prosjekter har de to gravemaskiner i drift, og faren deres, som tidligere drev gården, spiller en viktig rolle som maskinfører.
Brødrene Kristiansen er ikke bare opptatt av å utvikle gården og produksjonen sin. De har også en sterk vilje til å hjelpe andre i samfunnet som trenger en hjelpende hånd. Dette vitner om deres engasjement for fellesskapet og deres ønske om å bidra til bærekraftig landbruk på Gimsøya i Lofoten.
Alt i alt er Georg og Karstein Kristiansen eksempler på unge og dedikerte bønder som har klart å drive gården sin på en bærekraftig måte med omsorg for dyrene, miljøet og lokalsamfunnet. Deres arbeid for å utvikle gården og landbruket generelt er beundringsverdig, og de viser at norsk land.
Marthe Holthe Sirivik (22) og Birger Gikling Ingeborgvik (23)
Møre og Romsdal
Birger og Marthe er et ungt bondepar fra Møre og Romsdal som nylig kjøpte Rishaugen gård på Averøya. De har begge gått med en drøm om å drive en gård, og å finne noen de kunne dele denne drømmen med. De fant hverandre, og startet med å kjøpe en gård av en bonde som skulle pensjonere seg, uten noen etterkommere til å ta over gården. De brukte ett år på overdragelsen, og var da med på fjøs, slått og våronn mens papirer kom i orden. Selv om de ikke hadde en familiegård å ta over, så stiftet de sin egen. Paret har alltid visst hva de ville, og har bevist at det er mulig å være unge bønder, og å starte egen gård. Nå har de gård med 31 melkekyr og 42 ungdyr med en kvote på 260 tonn melk.
Både Birger og Marthe har investert mye tid og ressurser i gården. Som et ungt par på 19 og 20 år var det ikke enkelt å bli tatt seriøst av bankene da de søkte om et lån på 9,5 millioner kroner, men de fant til slutt en person i banken som forsto deres situasjon, og som ønsket å støtte drømmen deres.
Paret er opptatt av å drive gården på en bærekraftig måte, og ønsker å tilpasse seg klimaet og å bruke ressursene rundt gården på en best mulig måte. De har nylig oppgradert fjøset med blant annet vannmadrasser til kyrene, og de har også tatt i bruk ny teknologi som Geospreder, som er en GPS-styrt kunstgjødselspreder med seksjonskontroll.
Mer og mer av arbeidet på gården foregår med presisjonsutstyr, både for å lette hverdagen i form av både arbeidsmengde, men også med tanke på økonomien. Ny plansilo er også under oppføring, for å få rendyrket høstelinjen ytterligere. Dette sparer paret for en del plast, i tillegg til at man har bedre kontroll på all avrenning fra en plansilo, kontra rundball.
Nå ser paret også på muligheten for å bytte til jersey-kuer, da de mener denne kurasen passer godt til deres driftsopplegg, og kan gi økonomiske fordeler i form av fett og protein. Birger kjører dyretransport for Nortura i tillegg til å drive gården, han sitter også i styret lokalt i bondelaget i tillegg til at han er styremedlem i Averøy Senterparti. Marthe er på gården fulltid, og i tillegg er hun undomsrepresentant i Nortura Midt-Norge, sitter i styret i produsentlaget, og står på valgliste for Senterpartiet til kommunevalget.
Marthe og Birger ønsker å være gode forbilder som positive bønder og legger stor vekt på dyrevelferd og bærekraftig drift. De håper at folk vil stemme på dem fordi de er dedikerte til å drive gården i mange år, og de ønsker å bidra til matproduksjonen på en ansvarlig måte. De er opptatt av å utvikle seg og tilpasse driften etter hvert som de går fremover. Begge ser lyst på fremtiden som bønder, selv om økonomien kan være utfordrende,
Marthe Bogstad (33)
Viken
Marthe er en ung bonde som har gjort seg bemerket i landbruksmiljøet. 33 år gammel, driver hun en mangfoldig gård med fokus på melk, kjøtt, Inn på tunet og besøksgård. Allerede som 24-åring bygde hun et fjøs helt alene. Hun startet med melkeproduksjon på hjemgården etter å ha vært en del av en samdrift i 10 år. Siden 2016 har hun videreutviklet melkeproduksjonen sin og oppnådd gode resultater. I tillegg til melkeproduksjonen driver
Marthe en besøksgård, hvor hun tar imot skoleklasser, barnehager og arrangerer gårdsbursdager. Gården hennes har også vært åpen for andre produsenter, media og ulike firmaer. Marthe har et aktivt samarbeid med 4H, lokalt bondelag, Tine lokalt og andre organisasjoner. Hun har også vært leder for komiteen som arrangerte Åpen gård i 2022, hvor hele 4500 besøkende deltok. I 2022 startet hun også Inn på tunet-virksomhet på gården, og dette har bidratt til å skape en arbeidsplass for søsteren Jorunn.
Marthe er en bonde som har stort fokus på bærekraft og klimasmart drift. Hun la solceller på låvetaket i 2022, og byttet til LED-lys i både gamlefjøset og nyfjøset. I fjøset har hun også investert i en mjelkerobot og skraperobot. Marthe engasjerer seg aktivt i landbruksmiljøet som en klimasmart spydspissbonde gjennom Bondelaget., og hun vant avlinkgskampen i 2016. Hennes engasjement som tillitsvalgt startet allerede i 4H, og hun har fortsatt å ta lederroller i Norges Bygdeungdomslag og Ullensaker Bondelag. For øyeblikket er hun en tillitsvalgt i styret i Akershus bondelag og årsmøteutsending i Landkreditt. Gjennom Norsk landbruksrådgiving har hun også en mentor. Marthe ser samvirke som viktig, og hun samarbeider aktivt med ulike partnere og markedsaktører. I 2015 vant hun prisen "Helt sjef" av McDonald's og Lederne.
Gjennom sin tilstedeværelse i media og sosiale medier har hun promotert landbruket over flere år. Hun har et stort nettverk som hun aktivt bruker i sin hverdag. Marthe sier alltid ja når noen ringer og ønsker å bruke gården hennes, enten det er for en filminnspilling, eller maskindemonstrasjoner.
Hun har også bidratt til rekruttering av unge mennesker til landbruket ved å gi studenter, skoleelever, utvekslingsstudenter og besøkende fra inn- og utland muligheten til å bruke gården hennes. Hun er svært aktiv på Instagram, har mange følgere og har til og med inngått en avtale med Kramp som influencer. Gjennom deling av sin hverdag, både de gode og utfordrende sidene ved det å være bonde, bidrar hun til økt kunnskap og forståelse av livet som bonde. Marthe har en stor arbeidskapasitet, setter seg høye mål for gården og driften, og har tro på fremtiden. I en urolig verden og med store klimautfordringer, ser hun at norsk matproduksjon er etterspurt blant forbrukerne. Marthe opplever at stadig flere ønsker norsk mat, og det gir henne troen på at hun gjør mye riktig.
Issát Ovllá Varsi (23)
Troms og Finnmark
Issát er en ung bonde som er en verdig kandidat for kåringen av årets unge bonde.
Han er målbevisst og har alltid visst at han ønsket å bli bonde. Han er en engasjert deltaker i nærmiljøet, og han stiller opp for alle. Han hjelper de eldre i bygda med snøbrøyting om vinteren og er alltid positiv og smilende. Han er en god representant for unge bønder og har stor respekt blant både unge og eldre i bygda.
I påvente av å ta over familiegården, tok han over gården til en eldre nabo på avtale da han fikk mulighet. Der har han okser. Familiegården, som han overtar i juli i år er et melkebruk, som er modernisert som løsdrift og kaldfjøs. Han har modernisert gården med melkerobot og løsdrift for kuene. Han er opptatt av effektivitet, og har investert i smartere og mer effektive maskiner. Målet er å øke effektiviteten på gården, redusere driftskostnadene og ikke minst utslippene.
Issát deltar ivrig på kurs, kompetanseheving, møter, studiereiser og har svært god sans for økonomi, og han er opptatt av å lære hvordan best dyrke matjord her i arktiske strøk. Han mener at Nord-Norge har det beste potensialet for å dyrke godt grovfôr, mye på grunn av midnattssolen og de moderate temperaturene. På vinteren bidrar han også i reindrifta når han kan, og har et meget solid samarbeid med både reineiere og sauebønder i området. Matproduksjon er det han brenner for, og han snakker ofte om muligheter for gårdsutsalg og videreforedling.
Issát ser lyst på fremtid som bonde, spesielt i nordlige deler av Norge. Han ønsker å dele kunnskapen sin og jobbe med å rekruttere flere unge bønder til næringen. Han har en egen evne til å snu samtaler som kan ha en negativ vinkling på bondeyrket til alltid å trekke frem det positive.
Issát er et godt eksempel på en ung bonde som har stort potensial, han tør å gå mot strømmen og i en bygd der gjennomsnittsalderen er høy og som sliter med fraflytting, satser han som bonde.
I slutten av mai dro en gjeng ansatte fra McDonald’s-restaurantene i Trondheim til Stadsbygd i Indre Fosen på bondegårdsbesøk. Målet for turen var å besøke fjorårets vinnere av Årets unge bonde, Ole Otto Grønning og Trine Pedersen.
En annerledes dag på jobben!
Disse skal kåre Årets unge bonde 2023
For å bli Årets unge bonde må man være en matprodusent under 35 år, som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk. Kåringen foregår i tre steg: Først en nominasjonsprosess, så en semifinale der publikum stemmer, før en jury velger vinneren blant finalistene.
Årets jury består av:
Hilde Stenhaug
Hilde er Nordisk leder for bærekraftig landbruk og mat i McDonald´s . McDonald´s strekker seg så langt de kan for kun å bruke lokale råvarer i sine norske restauranter, og er derfor naturlig nok opptatte av å sikre rekrutteringen til landbruket. De ser årets unge bonde som et viktig ledd i dette.
For at vi skal kunne bruke lokale råvarer i våre restauranter, er vi avhengige av at det produseres lokale råvarer med riktig kvalitet og i et bærekraftig miljø. Da er det viktig å få fram nye, unge talenter, sier hun.
Geir Pollestad (juryleder)
Geir Pollestad (Sp) har representert Rogaland på stortinget siden 2009. 4. august i år overtok han rollen som landbruks- og matminister etter Sandra Borch, og han overtok dermed også vervet som juryleder for Årets unge bonde 2023.
- Årets unge bonde er en fin måte å løfte frem og synliggjøre unge matprodusenter på. Gjennom nominasjonene blir vi kjent med bredden av produksjoner rundt i landet hos engasjerte unge bønder, som tør å satse. De som blir nominerte og blir stemt frem til finalen er flotte representanter for norsk landbruk, og de er viktige forbilder for andre som vurderer om de skal gå inn i næringa.
Anne Jødahl Skuterud
Anne er styreleder i Felleskjøpet Agri, og er opptatt av å hjelpe norske bønder med å drive bærekraftig, lønnsomt og langsiktig. Her spiller unge, fremtidsrettede bønder en viktig rolle.
De siste årenes hendelser i verden viser bare hvor viktig det er å få frem unge bønder, som ønsker å satse på dette spennende yrket. Årets unge bonde er en perfekt mulighet til å vise mangfoldet av unge bønder, og ikke minst motivere nye til å velge å bli bonde, sier Anne.
Henrik Nordtun Gjertsen
Henrik Nordtun Gjertsen ble nylig valgt til ny leder i Norges Bygdeungdomslag. Henrik forteller at kåringen er svært viktig for bygdeungdomslaget, ved at de får gitt oppmerksomhet til unge som utmerker seg, samtidig som de får vist hvor spennende bondeyrket kan være.
Årets unge bonde er en fantastisk konkurranse, som ikke bare lar en heldig vinner vinne gode premier, men trekker også noen av samfunnets største helter frem i lyset, sier Henrik.
Foto: Morten Skogly, NRK
Trine Pedersen og Ole Otto Grønning
Trine og Ole Otto stakk av med seieren i fjorårets kåring, og er gode eksempler på unge, hardtsatsende bønder. Begge kommer far bondeslekt, og er aktive i lokalmiljøet ved siden av gårdsdriften. I dag har de en betydelig melkekvote på den velstelte gården på Stadsbygd. Fokuset ligger på å bevare det gammeldagse utseende på gården, men samtidig satse på et bærekraftig og fremtidsrettet gårdsbruk.
- Det var veldig overraskende og gøy å stikke av med seieren i fjor. Nå gleder vi oss til å sitte i juryen og bestemme hvem som vinner årets kåring. Det blir spennende å se hvilke flotte kandidater som dukker opp i år, sier paret.
Vinneren av årets unge bonde får 20.000 i reisestipend, et gavekort på Felleskjøpet til en verdi av 10.000 kroner og avløser i inntil en uke, levert av Norske Landbrukstjenester.
Fjorårets pris gikk til det unge paret Trine Pedersen og Ole Otto Grønning fra Stadsbygd.
Trine og Ole Otto gikk til topps i 2022
ÅRETS UNGE BONDE 2022: Trine Pedersen og Ole Otto Grønning
Jakten på Årets unge bonde 2022 er godt i gang, og Sofie Høybakk vet mer enn de fleste om hvor viktig prisen er. Hun stakk nemlig av gårde med prisen for 2021.
Giske-bonden imponerte juryen med både jobben hun har gjort på familiegården, og jobben hun gjør for det lokale landbruksmiljøet. Hun har ikke kunnet hvile på laurbærene etter fjorårsseieren.
- Vi jobber fremdeles ræva av oss. Nå er vi endelig ferdige med slåtten, forteller hun.
I tillegg til de vanlige arbeidsoppgavene på gården, har hun merket et betydelig større trykk utenfra etter seieren i fjor.
- Det har vært mye jobb denne våren, både med gården i seg selv og en del kontakt med media og diverse andre aktører. Jeg merker at trykket er større enn før jeg vant, sier hun.
- Så merker jeg at folk er veldig nysgjerrige på landbruket her ute, og det setter jeg veldig stor pris på. Jeg har jo min drøm om å utnytte ressursene her ute bedre og servere høy til melkeku, men ting tar lengre tid enn jeg trodde. Det er store investeringer.
Oppmerksomheten har også gjort at hun har blitt invitert til flere ulike arrangementer til høsten. Et av disse er Dyrsku’n, der hun skal være med på Kvinner i landbruket-konferansen.
- Det er veldig gøy. Der har jeg aldri vært før, og det er jo litt sånn jordomseiling herifra og til Seljord, så det er perfekt å dra dit i år.
I tillegg er jeg en del av en ny utstilling på Sunnmøre museum, som handler om blant annet landbruket. De har ikke hatt noen ny utstilling der på 30 år, så det er veldig gøy at de tar med moderne landbruk, og ikke bare historisk. På mange sånne ting fremstilles vi bare som en gammeldags greie. Det er fint at de har med litt oppdatert informasjon, slik at blant andre elevene får se dette, sier Sofie.
- For å toppe det hele er jeg invitert til HKH Kronprinsens SIKT-konferanse i høst! Da ble jeg overrasket, og jeg lurer på om det noen gang har vært invitert en bonde tidligere.
Men det var ikke bare oppmerksomhet som fulgte med prisen. Årets unge bonde vinner også 20.000 kroner i reisestipend, et gavekort på 10.000 kroner fra Felleskjøpet og avløser i inntil en uke fra Norske landbrukstjenester. Dette skal Sofie snart benytte seg av.
- Jeg skal bruke reisestipendet på torsdag faktisk, da blir det Italia-tur. Reisen er takket være Årets unge bonde, og det gleder jeg meg veldig til. Vi prøver å få ordnet så avløseruken også inngår i det. I tillegg har jeg bestilt GPS til traktoren med Felleskjøpet, forteller hun.
Fjorårsvinneren:
-Jeg har absolutt
merket en forskjell
For å bli Årets unge bonde må man være en matprodusent under 35 år, som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk.
Årets unge bonde kan være en enkeltperson, men også et par eller partnere som drifter gården sammen.
Vinneren(e) får 20. 000 i reisestipend, et gavekort på Felleskjøpet til en verdi av 10 000 kroner og avløser i inntil en uke, levert av Norske Landbrukstjenester.
Pressekontakt:
Markus.tanglokken@jcp.no
+47 954 51 544
Om konkurransen:
Over seks av ti nordmenn har blitt mer opptatt av at Norge skal være selvforsynt når det gjelder mat:
– Viser at bondeyrket er viktigere enn noen gang
Det viser en fersk undersøkelse gjennomført for initiativtagerne bak kåringen av «Årets unge bonde».
På spørsmål om krigen i Ukraina har gjort folk mer opptatt av at Norge skal være selvforsynt når det gjelder mat og landbruksprodukter svarer hele 64 prosent «ja».
- Dette viser at bondeyrket er viktigere enn noen gang. Vi lever i en tid med stor usikkerhet, der det blir stadig tydeligere hvor viktig det er at vi har bønder her hjemme som kan produsere det vi har behov for, sier leder i Norges Bygdeungdomslag, Inger Johanne Brandsrud.
- Vi så under covid at dette hadde blitt viktigere for folk, så det er ingen overraskelse at krigen i Ukraina har den samme effekten. Dette underbygger viktigheten av kåringer som Årets unge bonde for å sikre rekrutteringen til landbruket, fortsetter hun.
- Kriser som denne gjør folk mer oppmerksomme på den jobben norske bønder gjør, og flere kjenner kanskje på en takknemlighet overfor de som står opp tidlig hver morgen og jobber hardt for at vi skal ha mat på bordet. Det er fint å se at stadig flere får øynene opp for den fantastiske jobben bøndene våre gjør, sier styreleder i Felleskjøpet Agri, Anne Jødahl Skuterud.
Gjennom kåringen av Årets unge bonde kan vi ikke bare gjøre litt ekstra stas på noen som har skilt seg ut, men også vise hva bondeyrket kan være. På den måten kan vi gjøre bondeyrket mer attraktivt for de yngre, og det er viktig at vi gir dem gode forbilder. Tallene fra undersøkelsen viser at dette er viktigere enn noen gang, fortsetter hun.
- For oss i McDonald´s er det svært viktig å sikre at mesteparten av våre råvarer kommer fra norske bønder. Dette er både for å støtte det norske landbruket, og sikre kvaliteten på produktene vi selger. Det er flott å se at dette er viktig for kundene også, sier Johansen.
15. juni startet nominasjonsprosessen for kåringen av «Årets unge bonde 2022». Ved å gå inn på Facebook-siden til Årets unge bonde kan hvem som helst nominere en bonde eller et bondepar under 35 år som har utmerket seg spesielt.
Vinneren får 20. 000 i reisestipend, et gavekort på Felleskjøpet til en verdi av 10 000 kroner og avløser i inntil en uke, levert av Norske Landbrukstjenester.
Undersøkelsen viser også at det er viktig for mange at kjøtt og grønnsaker man spiser på norske serveringssteder skal være norskprodusert. Det gleder kommunikasjonssjef i McDonald´s Norge, Kristina Johansen.
- Tallene fra undersøkelsen viser at folk er mer opptatte av den norske bonden enn noen gang, og vi ønsker å gjøre litt ekstra stas på noen som fortjener det. Derfor er det viktig at så mange som mulig går inn og nominerer matprodusenter de unner litt ekstra oppmerksomhet, sier Brandsrud.
Samme undersøkelse viser at 36 prosent av de spurte har fått et mer positivt syn på bondeyrket etter at krigen brøt ut.
Fakta om Årets unge bonde 2022
- Initiativtagerne til konkurransen er Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og Felleskjøpet Agri.
- I 2022 er det trettende gang Årets unge bonde arrangeres.
- Vinneren av Årets unge bonde får 20.000 kroner i reisestipend og et gavekort på kr 10.000 fra Felleskjøpet Agri. I tillegg sponser Norske Landbrukstenester avløser på gården inntil en uke.
- Vinneren kåres under Ny Bonde samlingen i Lillestrøm 12. november.
- Les mer om Årets unge bonde på nettsiden som finnes her.
- Undersøkelsen er gjennomført av YouGov på vegne av Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og Felleskjøpet Agri.
Simon André Simonsen (32) og Jannike Nystøl Simonsen (34)
Agder
Produserer: Melk, kjøtt, driver gårdsbutikk
Simon André og Jannike har mange jern i ilden, i tillegg til det daglige ansvaret for 140 dyr og en melkekvote på til sammen 300 000 liter.
I 2017 bygget de nytt fjøs for å gjøre melkeproduksjonen enda mer moderne, og paret har flere planer for å utvikle driften ytterligere.
I juni startet de opp egen gårdsbutikk hvor de selger kjøtt fra eget bruk, og andre lokale produkter.
Paret har også samarbeidet med en illustratør om å lage sin egen kolleksjon med gensere og t-skjorter, og inviterer ofte barnehagebarn på besøk for å møte dyrene og lære om bondelivet.
Begge har et sterkt ønske om å bidra til å spre kunnskap om kvalitetene til god og trygg norsk mat.
- Vi ønsker å skape nærhet til produktet og få folk til å bry seg om hvor maten kommer fra. Derfor synes vi det er viktig å drive med litt folkeopplysning. Det er viktig å få frem at dyr som har det godt, gir også gode produkter, sier Simon André.
Eirik Østring (28) og Tonje Fjeldstad (30)
Troms og Finnmark
Produserer: Svin, sau, ammekyr
Eirik (28) og Tonje (30) har rundt 300 vinterfôra sau, en liten ammeku produksjon, og leverer ca. 300 slaktegris i året fra gården sin i Troms.
Samboerparet har gått nye veier for å opprettholde et aktivt husdyrhold året rundt i et område, hvor vintrene ofte kan bli lange og kalde.
Nye spesialtilpassede hytter tilbyr ly slik at 30-40 gris kan gå ute til enhver tid om vinteren. I 2020 fikk grisene for første gang gå ute hele vinteren, med stor suksess.
Om sommeren går både griser og sau utendørs hele sesongen. Familien har også 8 ammekyr pluss ungdyr som går på beite med nofence og hindrer gjengroing i utmarken rundt gården.
Mesteparten av fritiden bruker Eirik og Tonje sammen med sine to barn på tre og fem år. I tillegg driver de et treningssenter på Finnsnes.
Nora Sandberg (30) og Kristian Kylstad (27)
Innlandet
Produserer: Korn, melk og kjøtt
Nora (30) og Kristian (27) tok begge over hver sine gårder etter sine foreldre. Sammen driver de en av Ringsakers største melkeproduksjoner, med ca. 120 kalvinger i året, i tillegg til 40 kalvinger i Kristians ammekubesetning.
I tillegg til å være travle foreldre til en liten gutt bruker paret mye tid på å satse på bærekraftig matproduksjon. Paret har blant annet investert i nye melkeroboter for å kunne ta bedre vare på dyrene og å utnytte gårdens potensiale til det fulle.
Begge er opptatt av å spre kunnskap om norsk matproduksjon. Nora gjør suksess som ku-influencer på Instagram. Hun formidler hverdagsøyeblikk fra gården, spesielt med tanke på å få flere jenter til å satse på bondeyrket.
For denne innsatsen har hun tidligere blitt belønnet med Innlandets matpris. Hun er også leder i Furnes Bondelag.
- Å være bonde er en utfordrende jobb som du aldri blir utlært i, og vi strekker oss hele tiden etter å bli bedre. I tillegg ønsker vi at gårdsbruket skal bli et godt alternativ som yrkesvei for den unge sønnen vår, sier Nora og Kristian.
Sofie Høybakk (29)
Møre og Romsdal
Produserer: Melk, kjøtt og gras
Sofie (29) tok over familiegården i 2018, men begynte som avløser allerede da hun var tretten år gammel. Hun produserer først og fremst melk og kjøtt, men også gras. På gården har hun 60 storfe.
- Jeg skulle egentlig ikke bli bonde, men jeg var den eneste i familien som hadde interesse for dyr. Etter økonomiutdanning i London merket jeg at en A4-hverdag på kontoret ikke var noe for meg. Jeg behøver å kunne være ute i friluft. Dyrene betyr mye for meg og det er alltid gøy å skape noe.
Med sterk vilje og pågangsmot har hun brukt de første årene sine på å renovere båsfjøsen utvendig og oppgradert høstelinja. Dyra går hele beitesesongen fra mai til oktober på innmark og fulldyrka areal, i forskjellige variasjoner.
Sofie har et stort engasjement for landbruket i regionen sin, blant annet gjennom vervet som styremedlem i Giske bondelag.
Per Håkon Dalen (34) og Cathrine Grønbech (33)
Nordland
Produserer: Melk, kjøtt, gras
Hermund Prestegård (29)
Vestland
Produserer: Melk, storfe, gras
Jørgen Slettmo (34)
Troms og Finnmark
Produserer: Melk og kjøtt
Julie Beate Oraug (29)
Viken
Produserer: Oppdrett av verpehøner til eggroduksjon
Klaus Finne (31)
Vestland
Produserer: Økologisk frukt og grønnsaker
Marte Hillestad (32)
Vestfold og Telemark
Produserer: Jordbær, grønnsaker og gris
Iver Tyldum (33)
Trøndelag
Produserer: Økologisk melk og korn
Tom Are (33)
Rogaland
Produserer: Kjøtt og fisk
Byrge Kalvehagen (26)
Agder
Produserer: Jordbær, korn, mais, bringebær, agurk og griser
Årets unge bonde er et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og Felleskjøpet Agri for å øke rekrutteringen til norsk landbruk og sette fokus på produksjonen av norsk kvalitetsmat.
Hensikten med kåringen er å finne fram til ledende unge bønder i Norge og kåre den beste blant disse. Kriteriene for å bli Årets unge bonde er enkle: Bonden må være matprodusent, under 35 år, og et sunt forbilde som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk.
ÅRETS UNGE BONDE:
Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende organisasjon, som ble stiftet i 1946.
Organisasjonen har til formål å samle all ungdom som er interessert i bygdesamfunnet i den hensikt å ivareta og fremme bygdenes og ungdommens interesser.
Norges Bygdeungdomslag både samler og skaper engasjerte ungdommer, som samles i lokallag for å jobbe sammen for at det skal bli enklere og morsommere å bo i Distrikts-Norge.
Vi er opptatt av å ta vare på og skape nye gode tradisjoner, både i egen organisasjon og ellers. De historiske røttene våre er planta i landbruk- og bygdenæringer, og dette bærer aktivitetene våre preg av.
Les mer på våre hjemmesider
.
Norges bygdeungdomslag
McDonald's har helt siden oppstarten i Norge i 1983 vært opptatt av å støtte den norske bonden og å satse på norsk kvalitetsmat. For oss er det viktig å ikke bare være en kunde av landbruket. Vi vil være en samarbeidspartner.
Vi bruker for eksempel kun 100% norsk storfekjøtt, kylling, økologiske egg, poteter og løk – og når sesongen tillater det, norsk salat.
McDonald´s er en av Norges største restaurantkjeder, med 76 restauranter og en årlig omsetning på over 2,2 milliarder kroner. Restaurantene strekker seg fra Kristiansand i sør til Steinkjer i nord. Vi har i dag over 4000 medarbeidere i Norge.
Les mer på våre hjemmesider
McDonald's Norge
Felleskjøpet er et samvirke eid av 39 000 bønder. Felleskjøpet er viktigste leverandør av teknologi og driftsmidler til norsk landbruk og har rundt 100 butikker rettet mot bønder og forbrukere i Norge.
Felleskjøpet er opptatt å hjelpe norske bønder med å drive bærekraftig, lønnsomt og langsiktig, slik at man etterlater gården i enda bedre stand til neste generasjon.
Vi har som mål å bidra til grønne fremskritt som skaper verdens mest bærekraftige landbruk.
Les mer på våre hjemmesider
Felleskjøpet
Årets unge bonde